Eirik Bræk er dagleg leiar i «Fenaknoken» i Oslo –
– ein spesialbutikk med fokus på norsk matkultur.
Bli med til Eirik og far Gudbrand på Vippetangen.
Eirik møter folk frå heile verda
«Det er som å bli invitert heim til ein matelskar», skriv ein kunde i ei melding. «Historisk sus og flott vertskap» skriv ein annan. Fenaknoken i Oslo er visst ein populær butikk for folk som er glade i lokale råvarer og norsk matkultur. VTB tok turen innom.
Me har gått langs Akershusstranda frå Kontraskjæret og ut til Vippetangen. Der står København-båten klar til avgang. Inne på «Fenaknoken» er Eirik Bræk, son av Gudbrand Bræk frå Kviteseid, travelt opptatt på kjøkenet.
– Me måler livet i engasjement og entusiasme, seier Gudbrand.
Kokk Eirik ordnar mat på fat, og skal servere kundar. Det er bare han og faren på jobb i butikken.
– Det er litt uformelt her. Me klarer oss med Eirik sitt engasjement, seier Gudbrand.
Sjå video nedst i saka.
Mange spennande folk
I spesialbutikken på Vippetangen kan ein til dømes få fenalår, pølser, røykt og tørka kjøtt og røykelaks frå lokale produsentar. Eirik og Gudbrand er langt over gjennomsnittet interesserte i norsk mat.
– Me sel til dømes flatbrød frå Morgedal, seier Gudbrand og viser oss rundt i lokalet, som er delt i fire område: kystkultur, bygde-Noreg, bakrommet og den filosofiske kroken.
Me går mot den filosofiske kroken. I taket heng det tørka fisk og fenalår. Gudbrand held fram:
– I den filosofiske kroken har me eit bord som har følgt oss i 30 år. Her har det sete mange spennande folk. Og ikkje kven som helst heller.
– Kven då?
– Nei, det kan me ikkje seie noko om, men det har kome folk frå heile verda.
På bordet er det mange «autografar». På veggen heng det eit bilete av Jimmy Carter.
– Ja, han kjende eg godt, seier Gudbrand, utan at han vil seie noko meir enn det.
– Har presidentar eller kongelege besøkt Fenaknoken?
– Ingen kommentar, smiler Gudbrand.
Gudbrand Bræk i den filosofiske kroken av lokalet.
– Her har det sete mange spennande folk, fortel han.
Fridom og fred
I over 20 år hadde Fenaknoken adresse lenger oppe i byen. Butikkeigar Eirik var utdanna kokk og hadde jobba både i Japan og USA før han opna butikken i Oslo.
– Då dei stengde området ved Rådhuset grunna regulering, mista me kundane våre, fortel Gudbrand.
Dei flytta ned til Vippetangen i 2022.
– På vegner av norsk matkultur tenkte me at me ikkje kunne gje oss. Me gjer så godt me kan, og meiner framleis det er liv laga, seier Gudbrand.
Både han og Eirik meiner tradisjonell mat er viktig for fred – i fredsbyen Oslo.
– Maten vår er ein viktig kulturbærar. Mat kan skape fred. 112 menn på Eidsvoll i 1814 skjøna at tru kan flytte fjell. Det er òg vår filosofi, seier han og held fram:
– Maten og måltidet er berarar av fridom og fred. Og bilen er demokratiet sitt verktøy.
– Bilen? Diesel-/bensinbil eller elbil?
– Det har ikkje noko med saka å gjere, seier Gudbrand, og smiler lurt.
– Det er bilen som er poenget. Den kan ta deg kvar som helst i landet vårt. Den symboliserer rørsle og fridom.
Nærleik til produkta er viktig for Eirik og Gudbrand.
– Kva er bestseljaren her?
– Det er vel spekematen. Den har fortid, notid og framtid i seg, seier Gudbrand.
Norsk matkultur i 30 år
Kundane kjem att – frå heile verda. Og kjenner til dei spesielle opningstidene til butikken.
– Butikken opnar 10.30, til minne om slaget ved Stiklestad, og stengjer 18.14, til minne om demokratiet. Bakrommet opnar 18.14 og stengjer 20.26, som er demokratiet si tid. Me tek for oss Noregshistoria i alle retningar – så godt me kan, fortel Gudbrand.
Eirik står ved kassa, smiler og ler, og fortel historier på engelsk. Det er lett for kundane å finne fram til butikken om dei veit kvar dei skal.
– Vippetangen er kanskje Oslo si mest sentrale øydemark. Du kan ta buss hit og køyre hit, og så ligg jo danskebåten her, informerer Gudbrand.
Han meiner at alle bør ta av seg hatten for sonen Eirik, som har kjempa for norsk matkultur i 30 år. I butikken er Eirik kokk, servitør, kassabetjent og så vidare. Alt på éin gong.
– Han har gjort ein kjempejobb, og han er aldri sjuk, aldri dårleg, og har eit veldig godt humør. Det var tøft for oss å flytte ned hit frå byen, men all ære til Eirik. Me gjev oss ikkje. Hadde alle vore som han, hadde me ikkje trunge olje eller skatt, seier ein stolt far.
Eirik er på veg til nokre kundar med mat, men me klarer å smette inn eit spørsmål.
– Har du nokon gong hatt lyst til å gjere noko anna, Eirik?
– Det er ein veldig variert arbeidskvardag. Eg får energi når det kjem folk frå heile verda, svarar han.