Ny nedtur for tilliten til norske kommunestyre

I undersøkinga svarer 57 prosent at dei har tillit til kommunestyret i eigen kommune.

– Det er litt ned samanlikna med i fjor, men markant lågare enn i åra 2020 og 2021, opplyser rådgivarar Kjersti Kræmmer og Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse som står bak Tillitsbarometeret, til NTB.

Skåren for tillit til kommunestyra ligg lågare enn korleis veljaranes elles vurderer dei andre institusjonane og samfunnsaktørar, som regjeringa, Stortinget, aktørane i arbeidslivet og media. Barometeret starta undersøkingane sine i 2018. Toppåret var i 2021, under pandemien. Då fekk kommunestyra ein tillit på 66 prosent.

Opp for regjeringa

Tillitsbarometeret 2025 blir i år lansert torsdag under Arendalsveka. Aller mest tillit har dei ideelle organisasjonane våre. Her svarer 9 av 10 av veljarane at dei har tillit til desse organisasjonane.

– Det er framleis norske ideelle organisasjonar som oppnår høgast tillit. Det er litt opp i forhold til i fjor, seier rådgivarane.

Norske arbeidstakarorganisasjonar har ein andreplass blant veljarane. Her seier 73 prosent at dei har tillit. Stortinget kjem like etter med 72 prosent.

– Det er litt opp i forhold til i fjor, men framleis markert lågare samanlikna med 2020 og 2021 som er åra under pandemien. Norske arbeidsgivarorganisasjonar tek neste plass med 65 prosent. Det same får regjeringa, og det utgjer ein markant oppgang sidan i fjor, og det er nær opp til resultatet i pandemiåra, opplyser undersøkinga.

I undersøkinga av veljarane gitt ein karakter frå 1 til 10. Ein karakter over 6 blir rekna som tillit.

Låg tillit hos Frp-veljarar

Frps veljarar oppgir lågare tillit i snitt samanlikna med dei som stemmer på andre parti. Dette gjeld tillit til institusjonar og aktørar som ideelle organisasjonar, Stortinget, regjeringa, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonane, media, kommunane og partia. Det einaste spørsmålet der Frp-veljarane oppgir å ha meir tillit enn andre veljarar, gjeld spørsmålet om tillit til sosiale medium. Her gir 14 prosent av Frp-veljarane ein karakter på meir enn 6 på ein skala frå 1 til 10. Blant alle dei andre partia er det berre 9 prosent av veljarane som gir ein positiv karakter til sosiale medium.

– Det er ein tydeleg tendens at veljarar som stemmer Framstegspartiet, gir lågare tillitsskår enn andre veljarar. Til dømes er tillitsskåren for Stortinget under 50 prosent blant Frp-veljarane – mot eit snitt på 72 prosent for heile befolkninga, ifølgje undersøkinga.

Ikkje så verst for medium

Tillitsbarometeret i år har også målt tilliten veljarane har til norske medium og sosiale medium. 60 prosent oppgir at dei har tillit til norske medium. Undersøkinga viser samtidig at menn under 30 år er dei som gir lågast karakter til norske medium. I denne gruppa er det berre 50 prosent som oppgir tillit.

I undersøkinga ser ein også at menn i det store og heile gir lågare skår enn kvinner når dei vurderer tillit til institusjonane og aktørane.

Undersøkinga er gjord mellom 10. juni og 2. juli. 1000 veljarar er intervjua. Feilmarginane er på 2–3 prosentpoeng.

(©NTB)