Over 3,5 milliardar kroner meir til kommunane neste år

– Ein tredel av kommunane har framleis økonomiske utfordringar som dei må handtera. Difor er det viktig for oss at dei både har føreseielege økonomiske rammer, og at me gjer grep som gjer det lettare for kommunane å klara omstillinga framover, seier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

No legg han fram dei økonomiske rammene for kommunane og fylkeskommunane for neste år.

Dei ser slik ut:

* Kommunane og fylkeskommunane kan planleggja for at dei totalt får mellom 3,5 og 4 milliardar kroner i auka frie inntekter i 2027.

* Men av denne summen blir 3 milliardar kroner ete opp av auka utgifter på grunn av endringar i demografien – først og fremst gjennom at befolkninga blir eldre.

* Dermed sit kommunane igjen med mellom 500 millionar kroner og 1 milliard kroner ekstra neste år.

– Det er viktig å minna om at dette blir lagt oppå det som har vore ein historisk vekst i frie inntekter i 2025 og 2026, seier Skjæran.

– God utvikling

Norske kommunar har lagt bak seg nokre svært krevjande år økonomisk, mellom anna på grunn av høg prisvekst. Regjeringa har difor vore nøydd til å leggja meir pengar på bordet for at budsjetta skulle gå opp.

– 2024 var eit veldig, veldig vanskeleg år for kommunane, med eit samla netto driftsresultat for sektoren på berre 0,1 prosent. I 2025 var me på 2,5 prosent, altså godt over det tilrådde nivået på 2 prosent, seier Skjæran.

– Betyr det at kommuneøkonomien er friskmeld?

– Det me kan seia, er at tala frå i fjor viser at me har hatt ei veldig god utvikling.

Vil kutta detaljstyring

Kommunalministeren er tydeleg på befolkningsendringane er den største utfordringa kommunane har framover.

– Det blir ein ganske kraftig vekst i tenestebehovet innanfor helse og omsorg. Samtidig som veldig mange kommunar faktisk får tilgang på færre i yrkesaktiv alder i åra framover, seier han.

Difor har regjeringa gjort det til ei hovudoppgåve å letta på den statlege detaljstyringa for kommunane, ifølgje Skjæran.

– Det å gi kommunane eit større handlingsrom for å klara den omstillinga dei må gjennom – uansett kor mykje pengar me legg på bordet – det er like viktig for oss, seier han.

Kutter krav

I kommuneproposisjonen kjem det fleire grep for å gjera det enklare for kommunane:

* Regjeringa foreslår å oppheva kompetansekrava i helse- og omsorgstenestelova.

* Lempa på kompetansekrava for lærarar

* Fjerne øyremerkinga på åtte statlege tilskot til, som totalt utgjer rundt ein halv milliard kroner

* Samanslåing av fleire tilskot for å gi auka handlingsrom.

* Forenkle investeringstilskotet for heildøgns omsorgsplassar

Vil ha robek-endringar

Vidare foreslår regjeringa òg endringar i robek-systemet, som set kommunar under statleg administrasjon dersom dei har dårleg økonomistyring.

27 kommunar er i dag inne i denne ordninga.

– Me vil utvida denne ordninga til også å handla om andre typar styringsutfordringar. Viss ein kommune har vesentleg svikt i å gi lovpålagde tenester til innbyggjarane, så ønskjer me å ha eit system for oppfølging av det.

Regjeringa vil òg gi statsforvaltaren fleire verktøy i oppfølginga av robek-kommunar.