Nå sel ho slektsgarden. – Eg håpar han går til nokon som vil vise han kjærleik
I fleire generasjonar har slekta hennar budd på garden i Heimdalsgrenda. Sundag var det visning på eigedomen, og meklaren trur på eit kjapt sal.
– Det er besteforeldra mine som har budd her, fortel Hildur Marie Heimdal Holmvik.
Det er nokre år sidan bestemora Helga Heimdal døydde. Bestefaren Gunnulf Heimdal gjekk bort i fjor, 97 år gammal. Dottera Signe Hege og barnebarnet Hildur har bestemt seg for å selje slektsgarden. Dei arver også eit småbruk på Fjone.
-Sidan me begge er einebarn, blir det for mykje for oss å sitte med begge gardane, seier Hildur.
Vil behalde småbruket på Fjone
Foreldra hennar bur på småbruket på Fjone nå, men på sikt ynskjer Hildur å flytte dit.
– Det er mykje mindre, så det er meir handterleg for meg.
Planen er å bruke ein del av det dei nå får inn på salet av garden i Heimdal til å sette i stand småbruket på Fjone.
– Eg har mange planar, røper ho.
Men det blir ikkje flytting med det aller første.
I dag bur ho i Oslo saman med sambuaren sin, og er bonusmamma til tre barn.
– Me er litt fastlåste der ei stund til, sidan den yngste går i femte klasse, seier ho.
Vemodig å selje
Hildur har vore mykje på garden til besteforeldra, og innrømmer at det er vemodig å selje.
– Eg har så mange minne herfrå, seier ho, og fortel om store jordbæråkrar, høner og lamming i fjøset.
Jordbærdrifta heldt fram heilt til bestemora døydde.
– Etter det vart det slutt med både jordbær og dyr. Bestemor var pådrivaren. Ho var meir ute enn inne.
Eit halvt år har ho og mora bruka på å rydde på garden.
– Bestefar var ein skrotnisse. Han tok vare på alt, ler ho.
Noko er kasta, noko tek dei vare på sjølv, og mykje blir også ståande igjen på garden.
– Her er mange skattar for dei som er glade i gamle ting, smiler ho, og viser fram dei gamle jordbærkassene. Slike var det mange av på garden.
Ho har tatt med seg nokon.
– Dei vil eg ha framme som pynt. Det er koselege minner.
Hildur fortel at ho kjende ekstra på det då ho kom til garden før visninga.
– Eg sov her i natt, og då eg hadde fått gjort klart her i går, sat eg ute og berre kikka. Då kom tårene.
No håpar ho garden får eigarar som ser verdien i staden.
– Eg håpar garden kjem til nokon som ser potensialet og brukar det. Og som tek vare på plassen. Det er ikkje mange plassar ein får så mykje ro i sjela som her, seier ho.
Stor interesse for eigedomen
Eigedomsmeklar Vegard Aadne i Landkreditt Eigedom fortel at det er ti som har vore på visning.
Han trur det kan gå raskt før garden får nye eigarar.
– Det er vanskeleg å spå, men det ligg til rette for eit kjapt sal. Eg har god magekjensle på det.
Ifølgje meklaren har interessa for landbrukseigedomar endra seg dei siste åra.
– Me ser fleire som flyttar frå byane, enten tilbake til heimstaden eller til heilt nye bygder dei ikkje har tilknyting til.
Han seier interessa kjem frå folk i ulike livsfasar. Både familiar med små born, men også par med vaksne born.
– Då har dei ofte betre tid og også økonomi til å realisere draumen, seier han.
På visninga sundag var det både lokale og folk utanfrå som ville sjå på garden.