Eit kjempeproblem: I fjor blei 43 000 tonn plastavfall eksportert frå Noreg til Tyskland. Halvparten blei til råstoff for ny plast. Resten blei brent.
Nico Schmidt
Kvar blir det av plastavfallet?
Kvart år kjeldesorterer me 200 tonn plastavfall i Vest-Telemark. Plasten blir køyrd til avfallsanlegga i Brunkeberg og på Langmoen. Så blir den frakta vidare til Tyskland.
Ein stank av sur mjølk og roten mat heng over stablane med plastavfall i den store sorteringshallen. Fabrikksjef Michael Stechert drar ein øydelagt Rema 1000-pose ut av ein mannshøg ball av samanpressa plast. Fiskemat-emballasje, ei Schweppes-flaske og tomme godteriposar er godt synlege. Det er ikkje tvil om kvar dette søppelet kjem frå. Det er frakta hit frå Noreg, til Vogt Plastic GmbHs sorterings- og gjenvinningsanlegg i byen Premnitz, ein times køyring vest frå Berlin.
Stechert inspiserer plasten frå Noreg. Den er usortert og til dels tilgrisa. Det betyr at noko av den ikkje lar seg gjenvinne. Andre delar av avfallet inneheld så mange ulike typar plast at det er umogleg å resirkulere. Dessutan er det ikkje alt folk puttar i plastavfallet som er plast. Blant yoghurtbegera, zaloflasker, isboksar, ost og smøraskar finst det ting som ikkje har noko på eit resirkuleringsanlegg for plast å gjere: Mjølkekartongar, brukte bleier, og eit trillebårhjul.
Norsk plast opp i røyk
5 veker - 5 kr
Deretter 189 per månad
Inga binding
KJØP