Kraftfullt og sårbart på same tid

Mæhlum har hatt ei rekkje utstillingar i Telemark. Kunsten hennar er mellom anna vist på Telemarksutstillingane, Sørlandsutstillingar og på sommarutstillingane i Seljord. Også i Ibsenhuset har ein kunna sjå arbeida hennar. Likeins har ho stilt ut i Tyskland, Mexico, Island og Danmark.

- Første gong eg var med på Sommarutstillinga i Seljord, var i 1983, seier Mæhlum, som legg til at då ho var 20 år hadde ho sommarjobb på Skutevollen i Seljord.

Kjenner Telemarksnaturen

Mæhlum og Bull Holte er tiltrekt av naturen, og begge er grafikarar. Bull Holte begynte som keramikar og avslutta som ein stor formidlar av Telemarksnaturen med bruk av penslar og lerret. Mæhlum begynte den kunstnariske karrieren som tekstilkunstnar.

Begge kunstnarane kjenner Telemarksnaturen. Bull Holte køyrte ut frå husmannsplassen Sneie og sto og måla utandørs – og i atelieret i Åmotsdal.

 Foreldra til Mæhlum bygde hytte i Heiåvegen i Fossheimheii i Åmotsdal. Den hadde dei i mange år, og ho har gått mykje i desse traktene.

Flatdal-pressa

- Alle bileta som vert stilte ut på Sneie, er trykt på Flatdal-pressa, fortel Mæhlum. Den er konstruert av Terje Grøstad saman med Gunnar Haugen på Flatdal Mekaniske verkstad.

- Det er ei veldig god og fleksibel presse.

- Kvifor vart det grafikk?

- Eg tok ei pedagogisk utdanning og gjekk i den samanhengen på eit grafikk-kurs. Då vart eg interessert i å lære meir om trykking. Eg søkte meg så inn på Kunst- og håndverkskolen i Oslo og tok hovudfag i radering, som handlar om dei grafiske teknikkane.

Før dette hadde ho utdanna seg ved tekstillinja på Kunsthøgskolen i Bergen.

Auge for Arktis

Når ein ser utstillinga på Eva Bull Holtes Museum på Sneie, så vandrar ein i det arktiske landskapet.

- Eg har vore mykje i Ny Ålesund på Svalbard og gått i naturen der. Eg har også vore ein god del saman med forskarar som studerer endringane som nå skjer. Dei er dramatiske.

Mæhlum er fascinert av det storslegne landskapet i nord, og ho har vore der jamt dei siste 20-25-åra.

- Eg blir verkeleg dradd mot dette storslegne og golde landskapet. Nesten overvelda av krafta og «skjørheten» i islandskapet. Det endrar seg heile tida. Reint fysisk, men også lyset er med på å endre opplevinga av naturen. Samstundes kjenner ein seg bitte liten i dette møtet der ein sjølv blir ein del av naturen.

Utstillingar som «Soft Ice» og «Icescapes» er resultat av dei mange opphalda på Svalbard, men også på Grønland. Ho har vandra rundt i mange land og i mange landskap. Det å gå til motiva er blitt ein del av arbeidsmetoden hennar.

- Eg viser brotstykke – du kan kalle det glimt – av landskap i endring, seier Mæhlum og vonar at utstillingane hennar vil bidra til å auke merksemda om nordområda.

- Kvifor denne dragninga mot is?

- Isen er så visuell og så slåande. Storslegen. Det er kraftfullt og sårbart på same tid.

Det store i det små

Mæhlum tar bilete. Fotografia dannar utgangspunkt for dei kunstnariske arbeida hennar. Ho likar også det som er lite, eller rettare sagt, det som er utruleg smått.

- Plankton, disse eincella skapningane som lever i det øvste laget i havet, er utruleg fascinerande. Ikkje minst dersom ein forstørrar dei 30 000 gonger.

Det er utgangspunkt for grafikkserien «Planktonportrett» som var eit samarbeid med forskarar i marin mikrobiologi ved Universitet i Bergen. Det er utruleg å sjå alle mønstra i naturen. Ikkje minst gjennom mikroskop. Berre å sjå skalet rundt den eine cella er spennande. Å gjere synleg noko som for dei fleste er usynleg og utilgjengeleg var ei viktig drivkraft i arbeidet med denne serien.

«Planktonportrett» vart stilt ut i Ibsenhuset i 2009, og «Icescapes» same stad i 2021.

Kulturell skulesekk

Mæhlum har pedagogisk utdanning også. Å kunne bidra til den kulturelle skolesekken har ho likt. Dette heldt ho på med i 18 år. Den kulturelle skolesekken sikrar at alle elevar får oppleve kunst og kultur kvart år. Eigentleg oppretta regjeringa dette tilbodet for grunnskolen. Etter kvart er tilbodet utvida til også å gjelde elevar i den vidaregåande skolen.

- Målet er å gi dei unge erfaringar, opplevingar og kanskje også nye perspektiv gjennom kunst og kultur.

Arbeider i seriar

Det var som tekstilkunstnar ho starta, og framleis lagar ho kostyme.

- Kvar arbeidde tekstilkunstnaren?

- Etter Bergen Kunsthåndverksskole starta eg Sot Tekstilverksted i Oslo saman med fire andre tekstilkunstnarar. Parallelt med eige arbeid som stofftrykkar, jobba eg frilans på Operaen i Oslo.

- Nå dukkar du ned i dei grafiske arbeida?

- Ja, og eg likar å arbeide i seriar. Trivest med å gå djupt ned i eit tema over tid.

Det som bind alle seriane hennar saman, er naturen. Opplevingane gir næring til idear. Foto og skisser dannar utgangspunktet for den vidare prosessen, og Ellen Karin Mæhlum er nøye i både tilarbeiding og materialval, og til sist sjølve trykkinga.

Utstilling opnar søndag 22. juni. Bjørn Jamtveit, professor i geologi ved Universitetet i Oslo, vil snakke om kunstverka under opninga.