– Å sjå haugen med flatbrød vekse, gir like mykje meistringskjensle som å lukkast med ei krevjande oppgåve, meiner Aaste Kveseth. Her har ho ein solid stabel med potetflatbrød.Foto frå boka: Tove Breistein

Langreiste leivar – takkebakst frå ulike verdshjørne

Lefser, lomper, sveler og flatbrød frå Noreg har mange slektningar ute i den store verda. Vi har høyrt om tortilla frå Mexico og crêpes frå Frankrike, men somalisk canjeero, eritreisk injera, russisk blinis og indisk chapati er kanskje meir framandt. Fellesnemnaren er likevel takkebakst.

– Bakst laga på takke og i panne blir ikkje bakt, men steikt på undervarme. Baksten må derfor vere ganske tynn og flat for å bli gjennomsteikt. Dette er ein gammal metode med røter langt tilbake i tid – og slett ikkje noko særnorsk, forklarar kulturjournalist og forfattar Aaste Kveseth.

Variasjonsrikdom

No vil ho at fleire av oss skal gi oss i kast med takkebaksten – ein hobby som ho elskar å bruke tid på og som ho håpar fleire får lyst til å drive med for å halde den gamle baksteteknikken i hevd og unngå at oppskriftene etter bestemødrene eller oldemødrene våre går i gløymeboka.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Eg er blitt fascinert over den enorme variasjonsrikdomen som finst. I Noreg har nesten kvar bygd si lefse. Det beste svaret på kva som er norsk kultur er lefse. Likevel finst det lefsebakst og takkebakst over heile verda. Lefsa kjem riktig nok i mange konsistensar og storleikar og heiter ulike ting frå region til region og frå verdsdel til verdsdel. Ingrediensane varierer også. Men grunnprinsippet er det same: ein ikkje-gjæra deig av mjøl og væske, som du kjevlar eller klappar flat til ein rund leiv som du steikjer i panne eller på takke, fortel Kveseth.

Inspirert av naboane

Ho er opphavleg frå Tinn, men er no busett i Groruddalen – ein bydel i Oslo med folk frå alle verdsdelar og med mange ulike tradisjonar. I dette mangfaldet av kulturar, religionar, skikkar og vanar vart telemarkingen veldig medviten om kva som pregar hennar eigen identitet og kulturarv heimanfrå, og ho såg snart at takkebakst er vanleg på matbordet både til kvardag og fest hos veldig mange av naboane hennar med utanlandsk opphav.

– Takkebakst er noko felles i alle kulturar. Det er veldig menneskeleg å bake på denne måten. Folk på flukt eller flyttefot tek med seg lefsebaksten dit dei dreg, seier Kveseth.

No har ho i boka «Takkefest! Jorda rundt med enkle flatbrød, lomper, lefser og pannekaker» samla oppskrifter på takkebakst med bakgrunn i sine eigne naboar. Dei brukar både steikjepanne og takke når dei bakar brød og lefser frå heimlanda sine.

Øving gjer meister

– Eg er verken kokk eller guru i takkebakst, men eg vil påstå at ein slik måte å bake på ikkje er spesielt vanskeleg, men det må kanskje gjerast nokre gonger for å få dreisen på det. Alt du trenger for å kome i gang, er ei kjevle, ei takke eller steikjepanne, litt plass på kjøkenbenken, og mjøl, seier Kveseth entusiastisk. Ho understrekar at ho har gjort eit utval av oppskrifter – det ho sjølv meiner er verdige representantar frå både Noreg, Europa, Afrika, India og Sør-Amerika.

Arven frå bestemor

– Eg elskar mat og synest det er viktig å ta vare på tradisjonar. Eg lærte meg å bake av bestemora mi, gomo, på 1990-talet. Ho laga dei beste lefsene og det beste flatbrødet. Kanskje var eg redd for at oppskriftene skulle bli borte med henne. Eg er iallfall oppteken av å lære handboren kunnskap og samle på historier om den. Å drive med lefsebakst og flatbrødbaking er truleg noko ein får interesse for og lyst å lære når ein kjem litt opp i åra, men eg ser på sosiale medium at interessa for takkebakst er heilt enorm.

For veldig mange i Noreg er det å drive med takkebakst ein hobby eller livsstil.

Spa-kjensle

– Ein dag med takkebakst er for meg like herleg som å gå på spa. Eg knyter det til veldig mykje kos. Det gir mental ro å høyre rytmen du lagar når du kjevlar på ein leiv og kjevlinga er avspennande for overkroppen. Varmen og lukta som breier seg i rommet, senkar pulsen og gir vatn i munnen. Det gir meistringskjensle å sjå haugen med flatbrød som veks utover dagen, seier Kveseth nesten drøymande.

Artikkelen held fram under annonsen.

- Prøv noko meir enn tacolefsa

– Min agenda, min misjon er at fleire skal få oppleve dette. I vår tid der vi er travle og stressa gir takkebakst eit fint pusterom. Det er også sosialt å gå fleire saman. Vi er blitt veldig internasjonale i matvegen i Noreg, så eg ser ikkje bort frå at også takkebakst frå andre land kan slå an. Nordmenn set jo til livs tusenvis av tortilla, populært kalla tacolefse, kvar veke. Så kvifor ikkje prøve noko meir. Mykje av det er supergodt, og enkelt å få til, seier Aaste Kveseth.

Oppskrift på pannekaka baghrir

Bruk: til frukost eller som kos til te/kaffi

Mengde: ca 15 stykk

1 ts gjær

500 gram finmale semulegryn

litt salt

2,5 kopp varmt vatn (til ei tjukk røre)

1 ts bakepulver

Artikkelen held fram under annonsen.

Bland godt alt det tørre, unnateke bakepulver. Tilsett vatn. Bruk så stavmiksar i røra. Ha i bakepulver til slutt. La røra kvile i 30 minutt. Steik pannekakene på ei side i tørr steikjepanne på middels varme. Kaka er ferdig når alt som liknar røre er borte. Legg til side kvar for seg på eit kjøkenhandkle. Hell smelta smør og honning over baghriren ved servering.

(©NPK)

Les også
Takkebaksten er verdfull kulturhistorie
– Eg har allereie slite ut éi kjevle, seier Aaste Kveseth som elskar å kjevle ut leivar til lefser og flatbrød.Foto frå boka: Tove Breistein
Å steikje på takke er noko ein gjer i mange matkulturar i verda.Foto frå boka: Tove Breistein
Fargerik takkebakst.Foto frå boka: Tove Breistein
Ulike takkekaker frå Marokko.Foto frå boka: Tove Breistein
Baghrir er ei marokkansk, svampaktig, lys pannekake som er laga av semulegryn. – Knallgod, ifølgje takkematentusiasten frå Telemark.Foto frå boka: Tove Breistein