Hva er Norge for meg?

Hei alle sammen, jeg heter Liliia og jeg er flyktning fra Ukraina.

I dag er en spesiell dag for alle i Norge. Så jeg vil gratulere dere med Norges nasjonsdag 17. mai! Det er så fin dag som alle ferier med sin familie. Du spise god mat, går i tog og kler på seg bunad denne dagen. Men hvor ofte tenker du om «Hva er Norge for meg?». Tenker du noen ganger hvorfor liker du Norge? Eller det er bare et sted hvor du bor? I løpet av 2 år med å bo i Norge innså jeg at dette landet ble en sjanse og motivasjon for meg til å se etter noe godt i denne verden. Selvfølgelig er ikke Norge mitt hjemland, men nå er det mitt hjem.

Veien min i Norge begynte ikke med gode hendelser. Norge ble landet som ga oss ly, da vi flyktet fra krigen. Vi visste nesten ingenting om dette landet, bortsett fra visse basik informasjon som at det er kaldt og dyrt her. Men på den tiden hadde vi ikke så stort valg, så vi bestemte oss for å bli i dette landet. Jeg tror at hvis det bare var et flyktning, ville alt vært mye enklere. Men til tross for alle vanskelighetene, måtte vi tilpasse oss og bygge et helt nytt liv helt fra begynnelsen.

Det første jeg ble vant til, var klimaet og naturen. Det var så utrolig å se så mye snø i mars. Ukraina hadde også en snørik vinter, men de siste årene har det blitt mindre og mindre snø. I Norge så jeg nok en så vakker ekte vinter for første gang. Naturen rundt huset vi bodde i var så fantastisk. Hver dag lenge tid jeg liker å se på naturen. Men jeg ble mest imponert over at ville dyr kan nærme seg huset. Så en gang så jeg en elg og så kom hjort og andre dyr. Noen ganger gikk vi utenfor byen for å se på naturen. Hvert sted ble vakrere og vakrere.

Ikke bare naturen var vakker i Norge. Menneskene som bodde i nærheten og hjalp oss var ikke mindre fint. For å være ærlig hadde jeg ikke forventet en så god holdning fra nordmenn til ukrainere. Folk behandlet oss med en slik vennlighet at det var vanskelig å tro. Noen kom med mat, noen ga penger, noen ga klær og andre ting. Folk har alltid vært snille og høflige mot oss. All denne vennligheten var utrolig støttende. Vi ble hjulpet ikke bare av vanlige folk, men også av Kviteseid kommune. Jeg husker hvordan de gav meg en sykkel og en hjelm. Det var veldig upraktisk å bruke hjelm hver gang du skal et sted på sykkel. Men lovene i Norge forplikter å bruke hjelm, sikkerhetsbelte og så videre. Derfor måtte jeg venne meg til dette ubehaget, fordi før i mitt land var ikke alt så strengt.

Det største ubehaget var nok ikke å kunne språket. Det var veldig vanskelig å forstå og snakke med andre mennesker. Jeg kunne selvfølgelig ikke forstå norsk, men jeg forsto ikke helt engelsk heller. Det var slik jeg lærte det på skolen, men jeg hadde ikke øving på å snakke. Det var også vanskelig å forstå språket på grunn av stress. Alt du kunne gjøre var å stå og takke, nikker med hodet som et tegn på at du lyttet til personen. Det er veldig vanskelig å høre et fremmedspråk hver dag, og på slutten av dagen er tankene dine forvirret mellom alle mulige språk.

Nå som jeg kan litt mer norsk, prøver jeg å forstå alt de sier til meg. Svært ofte, av skam å spørre om informasjon igjen, later du som om du forstår alt. Selv om jeg i virkeligheten bare hørte 10 kjente ord fra alt som ble sagt. I prinsippet blir det norske språket mindre vanskelig når du lærer det, men det er ett men. Dialekter. Jeg forstår at det er normalt å kommunisere på dialekter mellom bekjente eller slektninger. Men når noen snakker til deg på dialekt, er de første tankene som dukker opp i hodet ditt «hvorfor snakker du dialekt, jeg kan det ikkeeee... snakk bokmål vær så snill, jeg forstår deg ikkee…». Det er også mange forskjellige dialekter i Ukraina, men det er mye flere i Norge. Norske dialekter er veldig forskjellige fra hverandre. Selv om jeg sannsynligvis kunne forstå dem bedre hvis jeg var norsk. På grunn av dialektene ble vi ganske ofte forvirret blant ordene vi ble lært, fordi en lærer sa det på bokmål, en annen på nynorsk, og den tredje på dialekten til en annen by.

På grunn av uvitenhet om språket er det ikke lett å lære. Men når jeg ser på det generelle utdanningsnivået i Norge var det ganske enkelt for meg. Da jeg gikk på skolen i Kviteseid, ble jeg imponert over læreplanen på skolen. Skoleprogrammet er ikke overbelastet med unødvendige fag og barn lærer kun det de trenger. Selvfølgelig for alle norske barn skole være vanskelig, men de vet rett og slett ikke hvor mye dårligere utdanning kan være. For eksempel i min skole i Ukraina har jeg matematikk som to fag: algebra og geometri. Naturfag som dere har på skole sitt i mitt land også dele på tre fager: kjemi, fysikk og biologi. Generelt studerte jeg omtrent 18-19 fag på den ukrainske skolen. Men antallet fag var ikke bare stort, for hvert fag var programmet flere ganger vanskeligere enn det jeg har nå.

Selv om programmet var vanskelig, hjalp det meg å lære lett i den norske skolen og konsentrere meg kun om ordene jeg må lære på norsk. Da jeg allerede studerte på videregående skolen, begynte jeg å lære mer og mer om norsk kultur, samfunn og historie. For å være ærlig er det fortsatt vanskelig for meg å tro at Norge har en så korrekt politikk og sosialt system. Sannsynligvis på grunn av dette kan folk leve fredelig og fritt legge planer for fremtiden. Alle menneskene er alltid så smilende og korrekte at noen ganger virker det som om jeg kom inn i en film og lever i et ideelt samfunn. Dere ser ut til å ha alt og mer.

Jeg tenker ofte på hvordan det er å leve som nordmann. Hvordan er det å leve uten krig? Hvordan føles det å være sosialt beskyttet? Hvordan er det å være sikker på morgendagen? Hvordan er det å LEVE godt?.

Som jeg sa i begynnelsen, ble Norge en sjanse for et bedre liv for meg. Jeg vil virkelig ha det samme livet som hver av dere har. Jeg er utrolig takknemlig for dere og dette landet for deres aksept og hjelp. Jeg synes alle på denne dagen bør tenke på hva Norge er for ham. Tross alt, for hver enkelt av dere er Norge noe mer enn bare et land. Kanskje for noen er det en del av hjertet, kanskje for noen andre er det et fedreland, og for noen er det kanskje bare et sted. Som Henrik Wergeland skrev:

Vort Hjerte veed, vort Øje seer,

hvor godt og vakkert Norge er,

vor Tunge kan en Sang blandt fleer

af Norges Æressange.

Meer grønt er Græsset intetsteds,

meer fuldt af Blomster vævet,

end i det Land, hvor jeg tilfreds

hos Far og Mor har levet.

Jeg tror at hver av dere vil være enig i disse ordene.

Takk for at du lyttet til meg og nok en gang Gratulerer med 17. mai!

Lilliia Vishtak