Tårån: Hæge Manheim som ein av gygrene; Tårån i Tråppin.

Mystikk i mørketida – gygrene kjem heim til Seljord

Nå er det klart at framsyninga «Draum» kjem heim til Seljord der segna er frå.

3. desember blir det framsyning på Granvin kulturhus i Seljord.

Diktet Draum av Sigurd Nes er inspirert av ei gamal segn frå Flatdal og vart utgjeven i samlinga Kvæe i 1878. I juni 2021 fekk diktet ny aktualitet med nyutgjevinga på Tårån Forlag DA, med tekstbearbeiding av Høye Rue og rikt illustrert av Olav H. Skjeldal. Lanseringa på Nutheim i august same år gav inspirasjon til å lage ein større scenisk versjon, og premieren fann stad på Telemarkfestivalen i haust, med gode tilbakemeldingar.

Artikkelen held fram under annonsen.

«Draum» er ei ny, dramatisk sceneframsyning og handlar om dei tre gygrene Tårån i Tråppin, Glima og Ljose-Signe som heldt til i fjella rundt Flatdal i førkristen tid. Inspirert av diktet komponerte spelemannen Torkjell Haugerud tre lydarslåttar for hardingfele.

Dei tre gygrene kjem nå til nytt liv gjennom skodespelarane Hæge Manheim, Ingebjørg Buen og kvedaren Ingebjørg Lognvik Reinholdt, medan Anne Svånaug Blengsdalen, Ragnhild Knudsen og Torunn Raftevold Rue står for den instrumentale musikken på hardingfele, lyre og hardanger d’amore.

Instrument: Ragnhild Knudsen, Anne Svånaug Blengsdalen og Torunn Raftevold Rue står for den instrumentale musikken.

Dei tre lydarslåttane av Torkjell Haugerud er musikalske karakterstykkje for kvar av dei tre gygrene. I framsyninga vert tema frå slåttane nytta som leiemotiv og illustrasjonar for å underbyggje handlinga, formidla solistisk både vokalt og instrumentalt og i arrangement.

Diktet skildrar fyrst den gode tida då gygrene vakta dalen og trilla, kvad og leika. Her gjette dei buskapen sin, og her heldt dei store gilder. Dette fekk ein brå slutt då Olav Digre (Olav den heilage) kom på kristningsferd og bygde kyrkje, og lyste gygrene i bann. Etter 800 år vaknar dei etter kvart – og verda som dei kjenner ho er invadert og forandra – korleis taklar dei det? Skal dei gå til motstandskamp – gje opp – eller godta den nye tida?

Diktet skildrar i utgangspunktet striden mellom heidendom og kristendom – striden mellom gamal og ny tid. Dei tre gygrene reagerer ulikt – og det er nærliggande å tolke teksten inn i vår tid. Korleis er det å vakne opp og oppdage at alt og alle dine er borte og landet invadert?