Lesarinnlegg: Historier fra den vonde virkeligheten, fra en mor i sorg

Natt til 15. juli i sommer mistet vi vår sønn Knut på 21 år i en drukningsulykke på Fyresvatn.

I etterkant av dette er det blitt viktig for meg å gjøre noen refleksjoner rundt utviklingen og holdninger blant unge og voksne i Fyresdal, og ikke minst hva politiets manglende tilstedeværelse har å si for denne utviklingen.

I vår satt jeg hjemme og funderte på om det nå var på tide å skrive et leserinnlegg i avisa. Jeg var skremt og redd etter en vinter med mange ulykker og «nesten» dødsulykker på heia med snøscooter. Jeg gjorde aldri det, jeg vet heller ikke om det hadde hjulpet, eller kunnet avverge ulykken hvor Knut døde, men bekymringen var der, og jeg angrer på at jeg ikke gjorde det.

Nå skal det sies at politiet var til stede den natten ulykken med Knut skjedde, det var et stort arrangement i bygda, og politiet var raskt på plass med effektiv hjelp der og da. Men det er dessverre unntaket, og det jeg vil fokusere på i dette leserinnlegget, er manglende nærpoliti i det daglige for å forebygge holdninger om blant annet kjøring av alle fartøy i ruspåvirket tilstand.

Vi har snakket med våre tre barn om promillekjøring med snøscooter på heia, med bil og båt. De har noen ganger fortalt historier som sjokkerer oss som foreldre.  Det handler om promillekjøring i stor stil, både på vei og på heia med snøscooter.  Dette med uvettig båtkjøring er etter det vi vet noe som har utviklet seg over de to-tre siste åra, ettersom flere har fått båt og ikke minst flere unge med egen båt. Dette med utstrakt fyllekjøring på vei ser vi som en klar konsekvens av ikke tilstedeværende politi. Uvettig og ulovlig kjøring på heia med snøscooter handler kanskje i større grad om holdninger blant unge, og ikke minst voksne, og et regelverk som ikke er mulig å håndheve.

Sterke og triste historier

I tiden etter ulykken med Knut har jeg fått utallige historier fra fortvilte mennesker med historier om ulykker med snøscooter, bil og båt som kunne fått dødelig utfall.  Ganske sterke saker, med tårevåte øyne fra foreldre som er redde for barna sine, og en historie om en bestemor som takker Gud hver mandag hele vinteren over at barnebarna er i live. Også historier om foreldre som sier; «dette kan vi ikke korrigere våre barn på, for vi gjør det jo selv». Noe er alvorlig galt.

Promillekjøring med bil

I Fyresdal er det utstrakt grad av fyllekjøring. Det fortelles om kjøring ikke bare for å komme seg hjem etter fest, men fyllekjøring bare for fyllekjøringen sin del. Knut fortalte om kamerater som måtte holdes fast for ikke å sette seg i bilen å kjøre, vår datter Kari forteller om fester hvor fulle sjåfører ikke lar seg stoppe hvis du ikke greier å få tak i nøkler og gjemme dem.

Ei ung jente bosatt i Fyresdal forteller at når de har fester eller vorspiel hjemme, tar hun en runde i alle jakkelommer og biler for å finne nøkler, så gjemmer hun dem.   Det er det jo bra at hun gjør, men det sier og noe om omfanget, og om hvor langt dette har fått utvikle seg i Fyresdal.

Jeg har snakket med ungdommer som kjører bil og snøscooter i alkoholpåvirket tilstand, og fått til svar at; «Jau det blir jo fort slik, for det får jo ikkje konsekvensar».  For dem er konsekvenser det å bli tatt av politiet og risikere å miste lappen, ikke å risikere eget eller andres liv. 

Ville tilstander med snøscooter på heia

Helt siden jeg flyttet til Fyresdal for 35 år siden har denne snøscooterkulturen med kjøring i alkoholpåvirket tilstand eksistert. Utviklingen de siste 15 årene har vært dramatisk, med mange flere scootere, raskere scootere og enda mer fyllekjøring.

Her tror jeg vi har et stort stykke holdningsarbeid å gjøre. Vi som foreldre, foresatte, grunneiere og politi.

Det er forståelig at politiet ikke makter med de ressursene de rår over å håndheve regelverket her. Men noe må gjøres, også fra politiets side.

Kjøring fra hytte til hytte med diverse alkohol innabords, er akseptert, det har liksom bare alltid vært slik. Når politiet en sjelden gang setter inn ressurser på kontroll, ser vi at det varsles via sosiale medier, og at foreldregenerasjonen og er med og varsler! Og hvis det er slik at foreldre ikke kan korrigere egne barn, fordi de gjør det samme selv, har vi et alvorlig holdningsproblem blant voksne, som igjen overføres til oppvoksende generasjoner.   

Promillekjøring og uvettig kjøring med båt

De siste to-tre årene har flere og flere fått seg båt i Fyresdal, men det er ingen stor tradisjon for bruk av båt på Fyresvatn, så få «kan» kjøre båt. Og da mener jeg ikke å kjøre båten, for det kan de fleste, men å bruke båten med vett, det handler om opplæring og holdninger fra voksne.

Første helga i juni er det hvert år bygdedag i Fyresdal, med marked og fest på kvelden. En venninne hadde besøk av en eks. politimann fra Oslo, som satt og så med skrekk på tilstandene på vannet denne ettermiddagen, sol, fest og fyll i båt, og ikke en redningsvest i sikte. Han spør min venninne, hvor er politiet? Vi har ikke politi vi ser du, er svaret …

Melde fra til politiet

Jeg jobber i kultur- og oppvekstsektoren i Fyresdal kommune, og hadde i mange år ansvaret for ungdomsklubben og klubblederen der.  Han fortalte om gjentatte meldinger til politiet som ikke greier å følge opp, han fortalte og om meldinger som ikke ble loggført.

Da er det jo ikke rart at statistikken på kriminalitet og meldte saker ikke er høy i Fyresdal.

Det er jo selvsagt viktig at når det meldes om fyllekjøring i Fyresdal, så kan ikke responstiden være så lang at fuglen er fløyet for lengst dersom politiet i det hele tatt kommer.

Konsekvenser for promillekjøring på bil, snøscooter og båt bør være å miste bilsertifikatet. Jeg vet at det er slik i dag når det gjelder snøscooter og bil, men ikke båt. Det bør det være. Ungdommen føler seg «udødelige», å se konsekvenser av promillekjøring med skade og mulig død som utfall er vanskelig. Men å miste bilsertifikatet på grunn av promillekjøring er håndfast og en vanskelig konsekvens spesielt for oss som bor i distriktsnorge, men da må vi vite at det er en reell mulighet for å bli kontrollert.

Samtidig vet vi at det er viktig at terskelen for å melde fra til ambulanse må være lav, og at det er viktig for liv og helse. Men jeg håper vi på et eller annet vis kan bli flinkere til å avdekke promillekjøring og at ikke taushetsplikt og meldinger om «fall fra tak» og «akeulykker» blir tatt som en selvfølge av politiet når forklaring avgis av skadde ungdommer som blir sendt med ambulanse etter scooterulykker og annet.

Forebyggende og holdningsskapende arbeid

Fyresdal kommune har startet arbeidet med forebyggende og holdningsskapende arbeid nå i høst, som en konsekvens av ulykken hvor Knut døde i sommer. Det er bra.  Vi som foreldre til Knut er invitert til å delta, og vi vil gjerne være med å bidra i dette viktige arbeidet. 

I etterkant av ulykken har vi og fått politi til stede en dag i uken i Fyresdal, det er og bra.

Men jeg tror vi har et stort stykke arbeid å gjøre. Og vi må jobbe sammen. Men det aller viktigste er faktisk mer tilstedeværelse av politi i bygda, og det holder ikke med en dag i uken!

Så må vi som foreldre og foresatte gå foran som gode eksempler, og vi må jobbe aktivt med holdninger til den oppvoksende generasjon. Men og den voksne generasjonen må våkne, det er mange som ikke skjønner alvoret av de tilstandene vi har i Fyresdal nå. Når foreldre selv ikke kan korrigere barn fordi de gjør det samme selv, ja da har vi store utfordringer å jobbe med!

Vi har utallige historier fra Fyresdal om situasjoner hvor både privatpersoner og pubdrivere ikke får hjelp og må «ordne opp» selv. Det er rett og slett farlig.

Det spekuleres selvsagt i ikke tilstedeværende politi og det blir bortimot lovløse tilstander.

Vi må ha et politi som er nær, som er synlig, som har kort responstid, som det er noe vits i å ringe til, vi må vite at vi får hjelp!

Det er ikke sikkert at mer politi og forebyggende arbeid kunne spart livet til vår Knut, han gjorde selv et valg når han satte seg i båten den kvelden. Men vi må satse alt vi kan på å forebygge, slik at lignende ulykker ikke skjer igjen.

Jeg ber innstendig om at vi må få mer politiressurser til Fyresdal og Vest-Telemark. Hvis dødsulykken med Knut kunne føre til positive endringer, slik som holdningsendring i forhold til promillekjøring, og mer politi til Fyresdal og Vest-Telemark, vil sorgen kanskje bli litt lettere for oss som familie å bære.

For Knut er det dessverre for sent, men vi har ingen flere å miste.

Fyresdal 24.09. 2018

Hilde Martini Momrak,

en mor i sorg