Samfunnspsykolog: Hytteforbodet er rett, debatten er viktig

Det stormar rundt hytteforbodet. Debatten kan bidra til å auke tilliten til helsestyresmaktene, meiner psykologiprofessor Arne Holte.

– Det er veldig bra at vi får ein slik diskusjon. For det første blir vi gjorde medvitne og involverte, for det andre gir han styresmaktene eit høve til å kome med ei grunngiving for tiltaket slik at vi forstår det betre, seier Holte til NTB.

Forbod mot hytteovernatting

Torsdag førre veke forbaud regjeringa folk å reise på hytter i andre kommunar enn heimkommunen for at ikkje helsevesenet i små kommune skulle bli overbelasta. Så vart dette endra til forbod mot å overnatte på hytta.

Blant dei som har rasa mot forbodet, er Norsk Hytteforbund, som mellom anna har foreslått at folk må kunne få fare på hytta om dei fråskriv seg retten til helsehjelp. Forbundet peikar på at for mange sårbare grupper kan smitterisikoen reduserast ved å dra på hytta.

Måndag slo overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet (FHI) fast at forbodet ikkje har noko med smittevern å gjere.

– Ei smittevernfagleg vurdering tilseier kanskje at det kan vere nyttig å ha fleire folk i fjellet enn i parkar i byane kvar helg, påpeika smitteverneksperten.

Også den svensken WHO-rådgivaren og smitteverneksperten Johan Giesecke har sagt at det norske hytteforbodet berre er tull.

– Tillit er avgjerande

Holte, som er professor emeritus i helsepsykologi og tidlegare assisterande direktør i Folkehelseinstituttet (FHI), meiner på si side at hytteforbodet er heilt rett.

– Ja, definitivt, seier han til NTB og viser til at det førre helg var 43.000 turistar i Hallingdal trass i at styresmaktene hadde rådd imot dette.

– Sjølv om berre ein bitte liten del vart sjuke, ville det fått helsetenesta der til å bryte saman, påpeikar han.

Men spørsmålet er om slike diskusjonar fører til at tilliten til styresmaktene forvitrar. Holte peikar på at tillit til styresmaktene og dei helseråda dei kjem med, er heilt avgjerande for å kunne handtere koronakrisa.

– Noreg og Norden utmerkjer seg ved veldig høg grad av tillit. I Italia stoler derimot éin av tre ikkje på helseråda frå styresmaktene. Det er truleg ein av grunnane til dei mange dødsfalla der, seier Holte.

Superindividualistar

Samtidig er nordmenn store individualistar, påpeikar han.

– Vi vurderer informasjon og gjer sjølvstendige vurderingar. Er informasjonen forståeleg og fornuftig? Då følgjer vi råda. Viss ikkje, nøler vi med å følgje dei.

– Det blir feil å seie at folk blæs i kva styresmaktene seier. Men for den enkelte som kjenner seg frisk, og som tenkjer at «eg set meg i min eigen bil og fraktar alt eg treng til hytta, og blir der», kan nok dette verke fornuftig, medan eit hytteforbod verkar absurd. Men vi kan ikkje skreddarsy slike reglar for den enkelte, seier Holte.

– Kan tvilen rundt hytteforbodet få konsekvensar for oppslutninga om dei andre tiltaka?

– Tilliten er jo i utgangspunktet veldig høg. Det å kunne delta i slike diskusjonar gir òg ei kjensle av fellesskap. Sånn sett er dialogen utruleg viktig, meiner Holte.

(©NPK)