Ei av dei bittesmå husmannsstogene i boka.

Glad i husmannsplassar – men glad for ikkje å vere husmann

– Kvar gong eg ser på dette biletet må eg seie at eg er glad eg ikkje er husmann, seier Johannes Skarprud. – Sjå på den stoga, der budde det altså folk, det er eitt rom. 

Eit minutt med video: Her er eit lite utdrag av det dei frammøtte fekk sjå og høyre på boklanseringa i Brunkeberg kyrkje, som også inkluderte ein minikonsert med Symre.

Biletet på storskjermen er henta frå boka om husmannsplassane i Lundevallsgrend, Brunkeberg, Åsgrend og Sandlandsgrend. Dette er den femte boka i serien om husmannsplassane i Kviteseid kommune, og den tjukkaste til no, med til saman 139 husmannsplassar samla innafor permane.

Historieinteressert: Johannes Skarprud er leiar i Kviteseid historielag, som har gjeve ut denne bokserien og mange andre bøker og årsskrift. Han er også leiar av styret for Kviteseid bygdetun.

– Det kjenner de vel når de lyftar på den, at her er mykje visdom og kunnskap innebygd i den boka, seier Skarprud. 

At boka om husmannsplassane i Brunkeberg-området blei større enn dei andre handlar både om at det er flest plassar her, og at dei har ei lang historie.

– Det er mange gamle plassar med mykje flytting ut og inn og att og fram og opp og ned. Det er heilt utruleg med dei husmennene, kor mykje dei flytta, fortel Skarprud. 

– Eg har blitt fortalt om ein husmann som hadde ti ungar og alle ungane var fødd på forskjellige stadar. Så då har dei hatt det travelt med å flytte. Både flytte og lage ungar, det krev litt av kvart, det, skjemtar han, og haustar latter frå dei mange fullsette kyrkjebenkane i Brunkeberg kyrkje.

Fullsett: Grendehuset i Brunkeberg var ikkje tilgjengeleg på grunn av oppussing, så lanseringa denne sundagen er i kyrkja. – Presten hadde nok vore glad om det hadde vore så mange kvar sundag, seier Skarprud.

Får bare takk

Ei tjukk bok betyr også mykje arbeid med å skrive, og dette arbeidet gjer folk gratis.

– Det er det som er så moro, seier Skarprud.

– At folk jobbar som heltar og bare får takk. 

Dei som har laga historia om husmannsplassane i Brunkeberg-området er Jørgen Moen, Jan Toralf Omtveit, Bjørgulf Ruud og Håkon Heggtveit, med god hjelp frå Erling Brauti, Sigrun Garvik Moen, Kirsti Skarprud, og frå ei rekkje lokalkjende folk.

Jobbar som heltar: Jan Toralf Omtveit er med i redaksjonsnemnda og er medforfattar av den ferskaste boka om husmannsplassane i bygdi. – Det har vore ein heftig jobb, så ein er glad når det er over, seier Omtveit.

Ei redaksjonsnemnd samordnar og redigerer stoffet i heile bokserien, og her sit Leif Roholdt, Jørgen Moen, Johannes Skarprud, Erling Brauti, Håkon Heggtveit og Jan Toralf Omtveit.

Boka har dei ordna etter gardsnummer, og den inneheld også to gode verktøy for å finne fram til plassane: Ei nummerert liste der alle husmannsplassane står oppført med gps-koordinatar, slik at ein kan finne att alle sjølv om nokre er heilt borte i dag. Og i tillegg er det kart der nummeret husmannsplassen har på lista er plassert.

– Nokre bitte få stadar har det vore litt kvalifisert gjetting, til dømes viss det har fare nokre bulldosarar og gravemaskiner over området og det er vanskeleg å finne att den nøyaktige staden, innrømmer Johannes. 

Kart over husmannsplassar i Lundevallsgrenda, med Øyan innfelt slik at det ikkje skulle bli alt for smått.

Ein annan viktig del av arbeidet er å få tak i bilete, og det er ikkje alltid like lett.

– Dei gamle bileta er spesielt moro å ha med, men det har også blitt tatt ein del nye bilete frå plassane slik dei ser ut i dag. 

Ei svunnen tid: – Det er moro når me finn slike bilete, seier Skarprud. Dette er Floti i Lundevallsgrendi, og framom stoga stend Birigit og Eivind. Denne plassen er fullstendig borte i dag.
Meir enn ved fyrste augekast: Dette biletet av plassen Dalen under Sandland kutta Skarprud i då han sette det i boka. – Eg ville få fram husa i høgre hjørne, og syntest det blei litt vel mykje kratt, fjell og skog. Men så fekk eg beskjed av nokon som såg nøyare på ting enn meg at eit hus hadde blitt borte.
Her er boka: – Det er eit utruleg flott framsidebilete, seier Skarprud. – Og biletet går over på baksida, og også der kan ein skimte nokre husmannsplassar langt inni der.
Bidragsytar: Kari Årlid (t.v.) sikrar seg ei bok og blar for å finne Omtveit, medan Britt Ellen Ahlbom Omtveit følgjer med. Biletet av plassen har historelaget lånt frå stoveveggen til Kari.

Den rette generasjonen for jobben

Nokre kan kanskje tenke at det heller burde vore foreldregenerasjonen som samla all denne informasjonen om husmannsplassane, sidan dei hugsar meir av historia. Det er ikkje Skarprud samd i. 

Kjelder

Her er kjeldene som Kviteseid Historielag har brukt i sitt arbeid:

– Vår generasjon er den beste, for me hugsar framleis litt, men me har lært oss litt andre ting enn det foreldra våre kunne.

Kunnskap frå eigne hovud og frå lokalkjende har dei kombinert med sentrale bøker, slik som ættesoga av Torjus Loupedalen, men også ei rekke digitale kjelder. På heimesida til historielaget finn ein til dømes ein digital versjon av ættesoga som omfattar meir enn dobbelt så mange namn som originalen på papir. Kjelder på engelsk har dei også brukt, som «find a grave».

Skarprud har også den fordelen at han kan spele på fleire strenger når han skal formidle boka. Han dreg fram gitaren og leiar publikum gjennom to songar. «På ein nedlagd plass» har vore med på alle boklanseringane, og har blitt ein slags kjenningsmelodi for temaet. Men det er kanskje endå litt fleire som nynnar med når han tek Brunkebergsongen.

«Brunkeberg, vene stad, her sprang eg som liten unge. Her gret eg for sorger tunge, men var au så kry og glad...».

Men historielaget har henta inn yngre krefter til lanseringsfesten. Publikum får ein minikonsert med Symre med både hardingfele, salmar, drikkeviser og visepop. Ho får med ein heil del på allsong når ho dreg i gang «Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør.»

Musikkinnslag I: Johannes Skarprud dreg fram gitaren og syng to viser med si malmfulle røyst.
Musikkinnslag II: Publikum fekk også ein minikonsert med Symre, som nesten er frå Brunkeberg.

For dei husmannsplassinteresserte, kan det elles vere verd å ta turen til Kviteseid bygdetun til sommaren. Skarprud har nemleg gode kontaktar i styret for Kviteseid bygdetun, og har fått dei med på å ha ei utstilling om husmannsplassar. Det heile toppar seg når utstillingssesongen avrundast med Kviteseiddagen i slutten av august, der sjette og siste husmannsplassbok vil bli lansert.

Frå før har det kome ut bøker om husmannsplassane i Vrådal (bok 1), Tveitegrend og Dalane (bok 2), Kilen, Bergsto, Fjågesund og Setflot (bok 3) og Morgedal og Ordal (bok 4). Den sjette og siste kjem ut på Kviteseiddagen i august.

På ein nedlagd plass

Her står eg på ein nedlagd plass 

med gamle åkerreiner.

Langs jordet får ein gråsteinsmur 

halvt dekt av bjørk og einer.

På vollen veks ei blomeeng 

med ville prestekragar,

og renningar av osp og hegg 

så mjukt i vinden svagar.

***

På muren ligg i morkna la' 

den brukte hesjestauren.

Alt vitnar om ein kvoretid 

i slit for brød or auren.

Her sprang det mang ein barnefot 

og leika seg i enga.

Her enda mang ein sliten krok 

sitt liv på sottesenga.

***

Eg tenkje må på livsens strid

for mangt har til meg tala

om dei som her i forne tid

med staur og stein har bala.

Dei vann seg ikkje rikmannskår

som løn for armodsslitet,

men onna trottugt, år for år,

og nøgde seg med lite.

***

Stilt grip eg luva der eg står 

og tek ho av i age

for dei som her i ringe kår 

har enda sine dage.

Eg knepper hendene i bøn 

for kvar ein ærleg slitar

som kravlaus og med armodsløn 

sitt namn i soga ritar.

Brunkebergsongen

Brunkeberg, vene stad. 

Her sprang eg som liten unge.

Her gret eg for sorger tunge, 

men var au så  kry og glad.

Her i  dine bjørkelier

hev eg gjætt so mang ein gong.

Her eg sprang blant bjørk og vier

lo og song.

***

Brunkeberg, aldri kan

eg dei vakre åsar gløyma.

Kvar eg gjeng vil minni strøyma

på meg frå fjell og vang.

Kvar eg enn i verdi vankar

kan eg aldri gløyma deg.

Du er jamt i mine tankar,

kjære deg.

***

Brunkeberg, høgt og fritt

skodar yver Kvitseid-dalen.

Nordskogskredun' øvst i salen

lyser mot deg, bjart og kvitt.

Lenger ute fjell og nutar

blånar fagert rad på rad.

Desse trauste kjempegutar

gjer meg glad.

***

Brunkeberg, grend og gard.

Her hev mange ætter streva.

Her skal nye ætter liva,

veksa upp frå gut til kar.

Me skal sjå det vent vil veksa

der me eingong planta til.

Ja, då vert den gamle leksa

ven og gild.

***

Sverre Fossjord (1951)

Powered by Labrador CMS