Dei fleste som har spørsmål om tapt barndom vender seg fyrst til barnevernsamarbeidet for å få sjå mappa si. Talet på slike spørsmål har auka dei siste åra. Illustrasjonsfoto: Kari Smeland

Får 1,6 millionar i erstatning for tapt barndom

Ein vesttele får no 1 650 000 kroner i erstatning for tapt barndom frå kommunen personen vaks opp i. Dette er den andre erstatninga som er utbetalt for tapt barndom i Vest-Telemark.

Kommunen fekk tidlegare i år eit krav om erstatning for tapt barndom frå ein innbyggjar som vaks opp på 70- og 80-talet. Eit advokatkontor med erfaring frå mange tilsvarande saker har hjelpt til med vurderinga av saka.

– Me er opptekne av å møte slike saker som medmenneske og med respekt. Ingen kan vinne slike saker, men ein kan alltid prøve å finne fram til dei klokaste løysingane, forklarar sakshandsamaren til VTB.

Artikkelen held fram under annonsen.

Inger saker er like. Me møter enkeltindivid som tek kontakt og tek det derifrå.
Sakshandsamar i erstatningssaka

Den same kommunen har tidlegare betalt ut ein liknande erstatningssum til ein annan person.

– Det var eigentleg ei heilt anna type sak med andre problemstillingar, men som også ligg mange år attende. Felles er at dei er takksame for at kommunen kan møte dei og at dei for alt i verda vil unngå offentlegheit og ei eventuell rettssak.

Sjølv om kommunen to gonger har betalt ei slik erstatning, er det ingen automatikk i at dette vert utfallet.

– Kvar sak blir vurdert på sjølvstendig grunnlag. Ingen saker er like. Det er ingen automatikk i slike saker. Me møter enkeltindivid som tek kontakt og tek det derifrå.

Blir sjeldan erstatningssak

Saker med erstatning for tapt barndom er sjeldne. Så langt VTB kjenner til er dei to sakene som er nemnd ovanfor dei einaste som har fått utbetalt erstatning for tapt barndom frå ein kommune i Vest-Telemark. Desse sakene vart avgjort med dialog mellom partane og politisk vedtak om å betale erstatning, og innebar verken søksmål eller rettssak.

I tillegg går det føre seg ei tredje erstatningssak no, der to kommunar i Vest-Telemark har blitt saksøkt med krav om erstatning for tapt barndom. Denne rettsaka er beramma etter nyttår.

Men det finst fleire enn tre tapte barndommar i Vest-Telemark, og det kan også vere fleire der kommunen har svikta.

Når så få krev erstatning, kan det ha fleire årsaker. Det er ei kjenslemessig påkjenning å ta opp ei slik sak, og det kan vere krevjande å bevise at kommunen har svikta. Det kan også vere ein økonomisk risiko ved å gå til rettssak.

Artikkelen held fram under annonsen.

Tapt barndom – erstatning eller rettferdsvederlag

Ein kan krevje erstatning for tapt barndom dersom kommunen har svikta i oppveksten. Som oftast har slik svikt skjedd ved at kommunen ikkje har gripe inn når eit barn har blitt utsett for omsorgssvikt, eller har gripe inn på ein mangelfull måte. Kommunen si plikt til å gripe inn gjeld uavhengig av om omsorgssvikten har skjedd heime, i fosterheim eller på ein institusjon.

For at kommunen skal bli erstatningsansvarleg må kommunen ha kjent til eller burde ha kjent til forholda, og enten aktlaust eller medvite ha latt vere å gripe inn.

Slike saker ligg ofte langt attende i tid, men det skal myke til før ei sak som har ført til skade på barn vert sett på som forelda. Fristen for forelding vil reknast frå når ein sjølv er klar over kva som har skjedd, at dette har ført til skade og kven som er ansvarleg for denne saka. Dette er som regel noko ein ikkje blir medviten om før i vaksen alder.

Det finst også ei ordning som kallast rettferdsvederlag. Dette er ein moglegheit til erstatning frå staten, i tilfelle der valdserstatning og andre erstatningsordningar ikkje er dekkande. For mange er dette ei oppreising for overgrep, tapt barndom eller tapt skulegang.

Rettferdsvederlag er meint som eit «plaster på såret» og ei erkjenning av at ein har blitt utsett for ein urett. Rettferdsvederlag er likevel ikkje noko ein har krav på, og tek ikkje sikte på å dekke det fulle økonomiske tapet ein har hatt. Beløpa er derfor som regel lågare enn ved vanlege erstatningssaker.

Kjelder:

personskadeportalen.no

Eit anna blikk på det som har skjedd

Det er fleire vesttelar som har spørsmål om eigen tapt barndom, og mange vender seg til barnevernet for å lufte desse tankane.

– Som regel vil dei fyrst sjå mappa si, fortel Gunn Annie Hellestad. Ho er leiar i barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark. Dei vert kontakta fleire gonger kvart år av menneske som har spørsmål om tapt barndom. I dei seinare åra har talet på spørsmål auka på.

Mange spør: Barnevernleiar i Vest-Telemark Gunn Annie Hellestad får fleire førespurnadar kvart år frå menneske som har spørsmål om eigen tapt barndom.

Mappa vert henta inn frå arkivet på Kongsberg, og blir fyrst nøye gjennomgått av barnevernet for å sikre at ingen teiepliktige opplysningar vert delt.

– Det kan typisk vere opplysningar om andre familiemedlemmar. Då oppmodar me personen om å innhente samtykke frå dei det gjeld, slik at dei kan få tilgang på absolutt alt. For det er jo det beste.

Ofte er det snakk om store mapper og mykje papir. Då lagar barnevernet ei tidsline for å gje personen ei oversikt over hendingsforløpet.

– Og for mange endar det der, med at dei får eit anna inntrykk enn det dei hadde. Eit anna blikk på det som har skjedd. Og då vel dei å ikkje søke erstatning, seier Hellestad.

– Men det er heilt sikkert nokon som også tenkjer at «dette orkar eg ikkje», legg ho til.

Artikkelen held fram under annonsen.

Løyvd pengar til motpartens advokat

I dei tre sakene som har vore i Vest-Telemark så langt kan ein seie at kommunane har vist omsyn til motparten. To har fått erstatning utan rettssak, og i begge desse tilfella har kommunen tilbode den skadelidde å betale for advokatbistand i saka, sjølv om dei ikkje ønskte noko rettssak. Også i den tredje, pågåande saka har dei saksøkte kommunane løyvd ein pengesum til advokat for den skadelidde.

– Ein er ute etter å opplyse saka så godt som råd, seier Hellestad. Frå barnevernet si side bruker dei mykje tid på å bidra til nettopp dette. Saka som no skal for retten har dei arbeidd med i fleire år.

Sakshandsamaren i dei to erstatningssakene som er avklart fortel at dei har snakka med barnevernet om kor viktig det er å sjå slike saker i ljos av den tida og samanhengen det gjekk føre seg.

– Kva var fornuftig å tenke og korleis takla me utfordringar på den tida? Kva kunne ein forvente og ta for gitt?

Ein ting er likevel heva over ein kvar tvil, slår barnevernsleiar Hellestad fast.

– At det skjer og har skjedd større og mindre svikt, det tenker eg er på det reine.