Babushka-krubbe, snøkule-krubbe, humor-krubbe – og over 70 andre variantar
– 69,70, 71... Eg trur det er 71 til saman, seier Gudny Lid Unhjem. Ho har nettopp prøvd å telje alle jolekrubbene i Øyfjell kyrkje.
Gudny er over gjennomsnittet interessert i jolekrubber, og samlinga hennar er sett saman av arvegods og ulike krubbe-kupp ho har gjort i butikkar i inn- og utland, både fysisk og på nettet.
Det er ti år sidan fyrste gong ho stilte ut jolekrubbesamlinga si i Øyfjell kyrkje, og kvart år utanom koronaåret 2020 har dei som besøker kyrkja kring joletider fått oppleve den rikhaldige utstillinga av joleevangeliet i alle slags former og fargar.
– Dette er den einaste som ikkje er mi, seier Gudny, og peikar på den store trekrubba som står framom alterringen. Dei glatte trefigurane er kjøpte, medan stallen er lokal, laga av Gjermund Drivarbekk.
Gudny har mange trekrubber, ho også. Ein umåla spikke-variant i lyst tre står på preikestolen, og innimellom store, tunge lysestakar i messing og sølv på alteret er tre andletslause trefigurar av Josef, Maria og barnet. Midt framom krusifikset på alteret står ei jolekrubbe i svart tre, skore ut av mangeårig gjestetreskjerar på Telemarkstunet James Chinkondenji frå Malawi.
Ute i gangen står det endå fleire trevariantar – til dømes ei av firkanta trekubbar, ei anna med runde, fargeglade minimalistiske tregubbar og ei med lysestakar og varmedriven trepropell.
– Men den er livsfarleg å tenne på, åtvarar Gudny, og gjev propellen ein dytt med handa i staden.
Tovekrubba er siste tilskott
Kvart år blir det fleire krubber i samlinga, og årets nykomar er ei fargerik krubbe i tova ull. Porselen, metall og papp er nokre av dei andre krubbematerialane, for ikkje å gløyme plast. Ute i gangen er fleire små plastkrubber med mørke grantre over ein spiss mørk trestall.
– Det er 60-talshylla, kommenterer Gudny.
Det er også ei humorkrubbe med artige andlet, ein babushka-Josef som har alle dei andre hovudpersonane inni seg, ein gjeng ganske stutt-tjukke porselensfigurar, og ei snøkule der snøen kvervlar rundt mor, bonusfar og Jesusbarn. Gudny vippar opp eit lokk, og inni skrinet dukkar jolehistoria fram som små utskorne figurar medan joletonar spreier seg i rommet – ei jolekrubbespeledås.
Bladfyken oppdagar noko nytt kvar enn ho snur seg, og det same gjer visst Gudny. På golvet ved utgangsdøra er fleire leikekrubber i tre og tøy, pluss to puslespelvariantar, lagt fram for å kunne leikast med av små kyrkjegjengarar.
– Dei gløymde eg visst å telje, ler Gudny.