Rekruttere og beholde spesialister ved psykiatrisk klinikk?

Jeg har i tidligere innlegg kommentert klinikksjef Kjetil Christensens beslutning om å flytte psykiatrisk poliklinikk ved Seljord DPS til Notodden, en beslutning jeg mener er feil.

Carsten Hald, tidligere avdelingsleder for psykisk helse og rus i Vinje, uttaler i VTB 21/2-2023 « – Det er rett at dei legg ned poliklinikken som eining og slår saman med Notodden. Men det er for å gje betre kvalitet. Det blir ikkje like mange konsultasjonar som før, men kvaliteten vil bli betre.»

Jeg undres kva han bygger sin kvalitetsvurdering på?

Vedr. rekrutteringsvansker: Det har i perioder vært vanskelig å rekruttere leger og psykologer. Det er IKKE min erfaring at det over tid har vært lettere å rekruttere/beholde fagfolk på Notodden enn i Seljord. Også poliklinikken I Skien har slitt med dette. Jeg tror ikke det primært har med bosted å gjøre, men mer ledelsesstruktur der sentrale fagfolk i liten grad involveres. Jeg hadde i mange år det løpende spesialistansvar for inntak og behandling i poliklinikken utført av flinke terapeuter med ulik utdannelsesbakgrunn. Likevel ble jeg aldri kontaktet av ledelsen om faglige råd ved endringer. Da Kjetil Christensen var leder for DPS-ene i øvre og nedre Telemark, sept 2015 til april 2018, umaket han seg aldri å besøke oss som drev poliklinikken i Seljord. Jeg har aldri hilst på mannen. Denne form for ledelse, hvor beslutninger fattes i lukkede fora milevis unna og uten dialog med klinikere, er demotiverende og medvirkende til at jeg valgte pensjonering som frisk 67-åring.

At fagfolk i Seljord heller ikke nå er reelt involvert i prosessen, bare informert, kan medføre at flere mister motivasjon og slutter.

Like godt pasienttilbud? Det argumenteres med at utekontor i Seljord med terapeuter fra Notodden skal sikre dette for de pasientene som ikke kan dra til Notodden. Antall terapeuter skal være det samme, bare samlokalisert på Notodden. For hver terapeut som kjører til Seljord vil 2 timer daglig tas fra pasientbehandlingstid. Mitt viktigste argument er imidlertid at det vil innebære en faglig svekkelse. I motsetning til de fleste medisinske spesialiteter som jobber med individets kroppslige organsykdommer, må psykiatrien forstå pasientens lidelser oppstått i en sosial kontekst. En biopsykososial forståelsesramme krever behandlers kjennskap til, og ofte samhandling med miljøet rundt pasienten. I praksis vil dette innebære å bli kjent med samarbeidspartnere der pasienten bor og f.eks kunne møte i ansvarsgrupper hvor familie, fastlege, kommunal psykisk helsetjeneste, NAV, kan delta. Jeg tror det er innlysende at en slik tilnærming krever reell distriktspsykiatrisk forankring. Avstanden Notodden – Fyresdal er lang i km. At terapeuten reelt arbeider i Vest-Telemark gir en «mental tilhørighet» til pasientenes hjemmemiljø. For en god del av poliklinikkens pasienter er jeg sikker på at min behandling ble bedre ved å ha denne bakgrunnskjennskapen, enn om jeg bare møtte pasienten individuelt på mitt kontor.

For noen pasiententgrupper som f.eks noen angst og tvangslidelser, er mer avgrensede tiltak i spesialisert form det beste, og noen av disse pasientene kan få best behandling ved å reise til spesialiserte opplegg som f.eks har vært utviklet ved poliklinikken i Porsgrunn.

Robuste miljø: Det sies at å flytte poliklinikken til Notodden vil skape mer robust miljø ved å samlokalisere terapeutene. Tja. Vi har i alle år hatt jevnlige overlegemøter og faglige møter på nett. Døgnavdelingen i Seljord mister den nære kontakt med poliklinikken og kan ved denne tankegang kanskje bli mindre robust? At Vest-Telemark kommunene nå lokaliserer «Rask psykisk helsehjelp» i sykehusets lokaler i Seljord, vil gi en mulighet for samhandling spesialist- og kommunalhelsetjeneste som styrker behandlingskjeden for pasienter.

Bø 6/3-2023

Ragnhild Aarrestad