Rasjonalisering, uvitenhet, mangel på kommunal styring og sykemeldte i Seljordskolen

I VTB kan man lese at det er krise i Seljord-skolen. Altfor mange er sykemeldte, slik at barna, som de tross alt er der for, er uten lærere. Vikarutgiftene sprenger rammene på grunn av ekstremt mye fravær av lærere. Da er det trist når kommunalsjef for undervisning ikke kan svare på spørsmål fra VTB om hvor stort antall sykemeldte det er. VTB skriver at «kommunalsjefen er ikke urolig for sjukefraværet på ungdomstrinnet». Når en kommunalsjef for skole ikke har inngående kjennskap til situasjonen og ikke har fått med seg at det er en stor uro i skolen, slik som VTB beskriver, bør alle varsellamper lyse rødt. Direkte frekt er det å hevde at han har kuttet stillinger på oppfordring fra politikerne. Er det ikke administrasjonen i Seljord kommune, som legger føringer for budsjettet, og gir gode råd til politikerne i Seljord kommune? Det er kommunens administrasjon, som er arkitekten for den store omorganiseringen i Seljordskolen. Nå aner man konsekvensene av dette. Politikerne, som tar de endelige valgene, må dessverre bære en del av ansvaret. De blir sittende som alibier for administrasjonens raserings av skole og andre viktige kommunale tjenester. Kommunens administrasjon vil til enhver tid legge alt ansvar på politikerne, som tross alt er de endelige beslutningstagere. Kanskje burde man heller ha tatt bort noen administrative lederstillinger istedenfor å fjerne en rektor. I alle fall burde det ikke aksepteres at alle kommunalsjefer fikk økte lønninger.

Det er ikke noe spesielt for skolen i Seljord, at lærere ikke er på plass i skolehverdagen. Veldig mange elever på norske skoler er uten faste lærere. Mange lærere er på etterutdanning, og et stort antall er til enhver tid sykemeldte, og elevene sitter forlatte tilbake med vikarer ofte uten kunnskap om det faget de underviser i.

Den generelle mistrivsel blant lærere i den norske grunnskolen er nasjonal, og grunner for det meste i overstyring, umyndiggjøring av den enkelte lærer og lite rom for selvstendig tenkning i undervisningsopplegget. Desto mer staten har lagt føringer for undervisningen og forandret skoleverket med stadig nye læreplaner, jo dårligere har det generelle kunnskapsnivået blitt for norske barn. Lærerstanden følger dessverre alle nye retningslinjer de blir pålagt, vel vitende om at mye er til det verre for barna.

Den norske skole og lærerstand ligner i for stor grad på forsvaret. Retningslinjer og føringer kommer ovenfra, og lærerens rolle har blitt å lydig utføre ordre.

Ordre som også strider mot den enkelte lærers moral og som de også mener ikke gagner barnets læring. Er det rart at lærere da blir syke?

Dessverre er norske lærere langt på vei til å oppføre seg som lydige rekrutter. Mange utrykker frustrasjon, og de dyktigste lærerne trekker seg unna det kollegiale og bruker kreftene på sin egen klasse og hverken ytrer seg eller blander seg inn i den offentlige debatt. De har for lenge siden mistet troen på at skolen kan forandres nedenifra. De forlater enten skolen eller blir værende med sin frustrasjon. Da er det ikke rart det blir mange sykemeldinger. De økonomiske konsekvensene blir fatale. Det er på høy tid at lærere tar barnas parti mot den byråkratiske overstyringen.

Når det gjelder spesifikt skolen i Seljord har man slanket budsjettet og slått sammen barneskole og ungdomsskole. For å spare penger har skoler og barnehager de to siste årene vært med i en omstillingsprosess. Det ser ut til at de fleste i skoleverket og barnehage har opplevd at et nytt system har blitt «tredd ned» over hodet på dem.

Man trenger ikke å ha høyskoleutdannelse for å forstå at en sammenslåing av barne og ungdomsskole med en felles rektor for å spare penger, var et drastisk feilgrep.

En tid hvor skolen har store utfordringer på mange plan vil det ofte være økonomisk ulønnsomt å redusere ledelsen. Å tro at man kan bruke de samme prinsipper i skoleverket som i industrien for å kutte kostnader, bygger på helt feil premisser. Å behandle skolen og våre barn utfra bedriftsøkonomiske prinsipper er ikke bare amoralsk, men også rent økonomisk helt feilslått.

Når ledelsen blir krympet og derved kommer i tidsnød, blir mange oppgaver forsømt, og misnøyen sprer seg raskt nedover i lærergruppen.

Lærere blir frustrerte, man blir oppgitt og sliten og tyr til sykemeldinger.

Kommunalsjef for undervisning kunne ikke svare på hvor store vikarutgiftene var, og hvor mange som var sykemeldte ifølge VTB, men det hadde vel ikke overrasket hvis det viste seg at dette langt overskred den anslåtte innsparingen på å fjerne en rektorstilling. Man må stille seg spørsmål om det er høy nok kompetanse i den kommunale ledelse når det gjelder skole.

Når det derimot gjelder ledere i offentlig sektor i Norge, ser det ut til at de bare blir flere og flere, og at lønningene blir høyere og høyere. Kanskje det er der besparelsene bør tas.

I to år har Seljord hatt en kommunalsjef for undervisning, som ikke har hjemstedsadresse i Seljord. Det kan noen ganger være sundt at det kommer noen utenfra, som kan se en kommunal situasjon med nye øyne. At derimot alle etatsjefene i Seljord har bostedsadresse utenfor bygda gagner nok ikke kommunen. Jeg tror det hadde vært klokt om det ansettes en kommunalsjef for undervisning fra lokale krefter og med rett kompetanse for at skolen i Seljord skal friskmeldes.

Det vil ikke løse en hel skoleproblematikk, men at en ny «skolesjef» må ha hjemkommune i Seljord vil være en stor fordel. I en kommune bør det være et flertall av administrasjonen som har bopel i kommunen. Det er lettere å ha hjerte for bygda, når man selv bor og lever der.

Hans Flaaten, lærer, førskolelærer og økonom