Norges Fotballforbunds (manglende?) miljøansvar

Eventyrøy i Seljord. Foto: Anne Sofie Tresland

Når våre klubber ønsker gode råd om både bygging av kunstgressbaner, rehabilitering og daglig vedlikehold, er vi i Norges Fotballforbund pliktig til å gi råd om dette basert på mange års erfaringer. Dette deler vi med Seljord IL og gjerne også politikerne i kommunen.

Lesarinnlegg frå Peter Fjågesund (MDG): 54 tonn miljøgifter på Eventyrøy?

Fotball er den desidert største idretten i Norge, og kunstgress er helt avgjørende dersom vi skal kunne tilby de som vil spille fotball et sted å utøve sporten sin. En kunstgressbane kan benyttes 10-15 ganger flere timer pr. år enn en naturgressbane. I dag har vi 1100 kunstgressbaner av full størrelse. For å erstatte dem med naturgress, måtte vi altså bygge over 10.000 nye gressbaner, og det er jo helt urealistisk.

Når vi satser så sterkt på kunstgress, er det altså for å kunne tilby nok gode spilleflater til brukerne. Vi jobber for at banene skal belaste miljø minst mulig, og selvsagt at de ikke er helsefarlige for brukerne. En moderne kunstgressbane inneholder normalt 50 tonn granulat, men enkelte også opp mot 100 tonn. Det finnes også andre typer granulat. Noen er laget av forskjellige plasttyper, noen av organiske materialer som f.eks. kork, kokosnøttskall, sukkerrør, trevirke m.m. Foreløpig er disse granulattypene betydelig dyrere enn granulat fra bildekk. De som er laget av organisk materiale har dessuten ikke like gode egenskaper spillemessig, de smuldrer opp på få år og må erstattes og de fryser svært lett. Det foregår imidlertid mye forskning på slike produkter. NFF har brukt og bruker mye ressurser i dette arbeidet, og vi regner med å ha rene og nedbrytbare produkter som er gode nok på markedet om få år.

En av grunnene til at Seljord valgte kunstgress på banen sin i 2016 var at banen faktisk var i meget dårlig forfatning, og ikke i utmerket stand, som er blitt hevdet. Når man likevel måtte rehabilitere banen, kom straks kravet om at banen måtte heves for å ta høyde for 500 årsflom. Dermed ble den hevet med 1,5 meter, lykkeligvis med sprengstein fra tunnelen. Kanskje undertegnede hadde «en finger med» også i det spillet?

Helseeffekt

Det har helt siden kunstgress ble introdusert, fra enkelte hold blitt hevdet kunstgresset kunne ha negative helseeffekter som fremkalling av allergi og diverse kreftformer. Dette er tilbakevist gjennom en rekke undersøkelser. Byggforsk, nå SINTEF Byggforsk gjorde i 2006 en omfattende analyse av hva kunstgress og kunstgressgranulat av brukte bildekk inneholdt. Denne leverte vi til Forurensningstilsynet (SFT), nå Miljødirektoratet, som igjen sendte analysen og prøver til Norsk Institutt for Luftforskning, Norsk Institutt for Vannforskning, Folkehelseinstituttet og Radiumhospitalet. Konklusjonen var «ikke økt helserisiko», så vi at vi ikke fant grunn til ikke å bruke granulat fra bildekk

Etter vårt prosjekt fra 2006, er det gjort en rekke forskning på granulater i mange land. Vi følger denne forskningen, noe også FIFA gjør. Ingen forskning har vist at gummigranulat medfører uakseptabel helsefare. Den siste forskningen har EU-kommisjonen gjort, se

https://echa.europa.eu/documents/10162/13641/echa_rest_proposals_rubber_granules_en.pdf

Skulle forskningsresultater vise at granulat kan medføre helsefare, vil vi selvfølgelig ta umiddelbar affære.

Miljøeffekt

Det er helt riktig at vi og noen av våre klubber ikke har gjort en god nok jobb mht granulat på avveie, men på bakgrunn av dette har vi siden høsten 2018 foretatt over 600 befaringer på kunstgressbaner rundt omkring i Norge for med egne øyne å se hvor alvorlig situasjonen egentlig var. Resultat ble som følger:

– 40,1 % hadde overhodet ikke granulat utenfor baneområdet. FLOTT!

Artikkelen held fram under annonsen.

– 38,6 % hadde helt marginalt granulatflukt (litt under gjerder og ballangernett).

– 16,4 % hadde en utfordring, og disse har fått klar melding om at det må ryddes opp.

– 4,9 % var under rehabilitering når befaring ble foretatt

Det er bare å ta en tur til Bø og se på de 3 banene og hallen til Skarphedin, Ulefoss, Kviteseid, Dalen, Drangedal og Hjartdal. Like ryddig og flott blir det når Seljord legger gummigranulat i sin bane.

Det er på tide at vi nå heier på alle de forvillige som gjør en fantastisk jobb for å legge forholdene til rette for barn og unge i lokalsamfunnene rundt omkring. Det er på tide at vi stopper opp og gir disse ildsjelene et klapp på skulderen og sier TAKK for at du gjør dette for barna våre.

Når det gjelder mange artikler og rapportere som har belyst dette problemet, kan vi ta rapport for rapport, men kan bare sitere konklusjonen på rapporten som mange henviser til har «fasiten» på granulatflukt på 1.500 tonn per år fra norske kunstgressbaner. Sitat: I Norge, basert på data fra Sverige, estimerer vi grovt et årlig tap for miljøet på 3000 tonn granulater fra fotballbaner årlig. Antatt en andel på 50% av plast, samme antagelse som for dekk, er summen 1.500 tonn plast. Vi anbefaler ytterligere studier på disse utslippene, både de totale utslippene fra kilden og på mengdene som havner i vassdrag. Sitat slutt.

Dette er mao ikke dokumentert forskning. Vi kan ikke basere oss på antagelser, men dokumenterte fakta.

Mikroplast

Flere hevder at store mengder granulat havner i havet, men dette er ikke riktig. Det er meg bekjent ikke funnet granulat fra kunstgress i havet eller i fisk, sjøfugl og andre dyr som lever i havet. Vi har bl.a. snakket med eksperter fra Norsk Institutt for Vannforskning, Hold Norge Rent, WWW og forskeren som sprettet opp den berømte hvalen med plastposer i maven. Ingen av disse hadde funnet granulat i havet eller i dyr og de forventet heller ikke å finne noe. Granulat som kommer i drenskummene, vil sedimentere der og bli fjernt. Kommer det videre, vil det sedimentere et sted underveis, eller tas ut i renseanlegg.

Vi kan imidlertid ikke akseptere at granulat havner i naturen utenfor banen, og har nå vist klubber og kommuner over hele landet hvilke tiltak de kan gjennomføre for å begrense granulatflukten. Dette er i hovedsak:

– Større snølagringsareal innenfor baneområdet

Artikkelen held fram under annonsen.

– Kunstgress helt ut til gjerdet, over drenskummene

– Tett gjerde eller ringmur rundt banen

– Rister med børster ved alle utganger fra banen

– Bedre vedlikeholdsrutiner

– Bedre vedlikeholdsmaskiner

Disse tiltakene samsvarer med Miljødirektoratets forslag til ny forskrift. Vi venter også på deres beslutning. En rekke av banene har alt gjennomført disse tiltakene (se tabell over), og som Miljødirektoratet selv sier vil redusere granulatsvinnet fra kunstgressbanen med minimum 96 %.

Vedlikehold

De årlige kostnadene med å vedlikeholde er naturgressbane og en kunstgressbane er stort sett lik, men når vi vet at en gressbane brukes i snitt ca 200 timer/år og en kunstgressbane 1.800 timer/år, så er det kostnadsmessige regnestykke enkelt.

Det er etablert mottak som sorterer og gjenbruker alt til andre formål Det finnes ikke rapporter som sier at granulat fra kunstgressbaner er den nest største kilden til mikroplast i naturen. Tyskland, Sveits og Østerrike har ikke forbudt gummigranulat i kunstgress. NFF har ikke noe regelverk som sier at gummigranulat skal benyttes fremfor noe annet.

Vil ønske alle politikere og ildsjeler i Seljord IL, men mest av alt barn og unge en god framtid med forhåpentligvis de beste spillegenskapene i lang tid fremover.

Geirfinn Kvalheim,

Artikkelen held fram under annonsen.

anleggskonsulent i NFF