Et villreinvennlig friluftsliv er mulig

I et leserinnlegg her i avisa kommer leder og nestleder i Hardangervidda villreinutvalg, Odd Gunnar Vikan og Atle Ulgenes, med en rekke alvorlige og uriktige påstander om DNT.

DNT er helt enig i at det haster med gode tiltak for villreinen. Vi har lange tradisjoner for å tilrettelegge for et enkelt og naturvennlig friluftsliv på vidda. Og til tross for at både DNTs tilbud og antallet besøkende på hyttene våre på Hardangervidda har holdt seg mer eller mindre stabilt siden 70-tallet, vet vi at villreinens situasjon har forverret seg. Dermed har det blitt behov for tiltak, også i det enkle friluftslivet.

Meiningar

DNT feilinformerer om villreinfjellet

Nettopp derfor har vi gjort flere endringer i tilbudet vårt, som å stenge hytter, legge om og ned stier, og å begrense åpningstidene på hyttene våre i fjellet. Dessuten jobber vi for at mer av friluftslivet skal skje utenfor villreinens leveområder, og det siste tiåret har vi styrket tilbudet vårt langs kysten og i nærheten av der folk bor.

I møte med villreinutvalget har vi også vært åpne for å gjennomføre nye villreintiltak, som å legge om flere stier, og å stramme ytterligere inn på åpningstidene våre. Vi har strukket oss langt, uten at dette ført frem. Nå opplever vi at utvalget og flere grunneiere iverksetter en lite konstruktiv DNT-nekt.

Vi mener det er urimelig å avfeie DNTs villreintiltak som noe vi gjennomfører for “kun å framstå som «villreinvennlig».” Som en av få aktører har vi i DNT vært tydelige på at vi vil bidra til Regjeringens tiltaksplaner for villrein, også når tiltak rammer tilbudet vårt negativt. Vi er, og skal fortsette å være, en konstruktiv part i arbeidet for et mer villreinvennlig friluftsliv, som også regjeringens villreinmelding slår fast at er et overordnet mål.

DNT er opptatt av at tiltak må utformes på en måte som ivaretar både villrein og friluftsliv. Vi er forberedt på at dette innebærer at vi må gi en del, men vi er også tydelige på at vi ikke kan bære hele børen alene. Årsakene til at villreinen sliter er mange og sammensatte. Det må også løsningene speile.

Dette handler ikke om å motarbeide villreintiltak, som Vikan og Ulgenes skriver, men om å finne helhetlige og balanserte tiltak. Derfor har det vært viktig for oss å ha dialog med ulike aktører som jobber med utforming av villreintiltak, som for eksempel Klima- og miljødepartementet. Slik kontakt er det helt legitimt for en demokratisk styrt og medlemsbasert interesseorganisasjon å ha – særlig når det er snakk om tiltak som i stor grad rammer tilbudet vårt til allmennheten.

Vi mener det er uryddig at Vikan og Ulgenes blander dette sammen med at DNT mottar «60 millioner i årlig statsstøtte». Beløpet stemmer, men summen går til et langt bredere formål enn arbeidet vårt for friluftsliv på fjell og vidde. Mesteparten av den offentlige støtten DNT får, går til å styrke frilufslivskompetansen i befolkningen, og å skape aktivitet og friluftslivsglede i folks nærmiljø, som for eksempel friluftsskoler for barn, turgrupper for ungdom, friluftstrim for eldre, og ulike ferskingkurs.

Arbeidet for villreinen kan ikke lykkes uten samarbeid; mellom grunneiere, DNT, ulike næringsaktører, forskere og forvaltning. Det fordrer at vi går inn i samarbeidet med en konstruktiv tilnærming, og at vi ikke baserer oss på feilaktige antagelser om hverandre. Gjennom åpen dialog og samarbeid, kan vi sikre at Hardangervidda forblir et sted der villrein og friluftsliv kan eksistere også i framtiden.