«Døl og Bymann». Minneord over Jostein Fjalestad.

Min kollega i femten år, og alles venn, Jostein Fjalestad døde 5.april, 80 år gammel.

Han var fra Vrådal i Kviteseid, og var odelsgutt, med sterke røtter i Telemark.

Artikkelen held fram under annonsen.

Når jeg tenker på Jostein, tenker jeg ofte på Aasmund Olavsson Vinje.

Det er kort vei fra Kviteseid til Vinjestoga i Vinje.

Begge kom fra bondeslekt, begge skaffet seg god utdannelse, begge ble bymenn, og gikk Norge på kryss og tvers. For Jostein kan en vel si at han strakk dette enda lenger. Han var på toppturer, sommer som vinter, lenge før begrepet eksisterte, og han var urbanist i Europas heteste metropol, Paris, hvor han arbeidet som forsker.

Dette ga han en stil som alltid fulgte ham.

Jostein Fjalestad var utdannet ved Institutt for industriell økonomi og organisasjon ved NTH. Han var og med på å stifte NTHs fallskjermklubb. Selv gjorde han mange hundre hopp.

Han hadde forskerstillinger ved NTH, Norsk produktivitetsinstitutt og Norsk Regnesentral.

I sine unge år publiserte han en rekke arbeider om forhodet mellom mennesker og datamaskiner.

De siste tyve årene arbeidet han som prosjektleder og etter hvert Vice President i franske Cap Gemini. Han hadde blant annet ansvaret for omstillingen av Telenor. På den tid i særklasse det største konsulentoppdraget i Norge.

Artikkelen held fram under annonsen.

Jostein Fjalestad var en uvanlig vennlig, omgjengelig og lun person. Dertil hadde han store intelektuelle og analytiske evner, som alle, også de unge som ble med ham til fjells fikk oppleve.

En fremragende lærer og forbilde.

Hans opphold i Frankrike og hans perfeksjonisme bidro til hans evner som kokk.

En gang hadde vi en liten meningsutveksling om viltsauser, og var rørende enig om følgene: whisky til rein, cognac til elg og rød portvin til rådyr!

Så er han ikke her.

Vi får søke visdom i Forkynnerens bok:

«Alt har sin tid:

en tid for å fødes, en tid for å dø

Artikkelen held fram under annonsen.

en tid for å plante, en tid for å rykke opp»

Mine tanker går til Lisbet og den nærmeste familien som har mistet denne flotte karen.

I ærbødighet,

Øystein Josefsen