Rånersbråk: Telefonane haglar på lensmannskontoret. Fortvila seljordingar høyrer ikkje presten i gravferda; ja, dunkinga frå rånebilane høyrest heilt opp på Bjørgenuten. Men på lensmannskontoret synest dei tvert imot at «Bøgda» er fin-fin å trene til.

Fekk du ikkje billett til revyen som fylte Granvin tre gonger? Sjå video med høgdepunkt her

I helga fekk Seljord revygruppe verkeleg sett latterdøra på vid vegg på Granvin kulturhus. Heile tre gonger fylte dei kinosalen til siste sete, og serverte eit solid knippe sketsjar og songar som sparka både høgt og lågt.

Dei kjem ut av Mælefjelltunellen, heile revygruppa, og inntek scenen med ein Fragleberget-velkomst. Alle så nær som ein går svarte klede, med tøffe hattar i skinande fargar, og med både song, mimikk og kroppsspråk utstrålar heile gjengen at dei diggar å stå på scenen.

Midt i blant dei stavrar ein gamling med rullator; ein bebuar på Nesbukti som er på jakt etter dassen. Heilt til han kjem på...

Artikkelen held fram under annonsen.

– Eg treng jo ikkje dass. Eg har dassen på skinnleggen, eg.

Nede ved ankelen heng ein pose med gulbrun væske, med ein slange som går oppover til væskekjelda. Denne gamlingen, spela av Jon H. Svartdal, kjem innom med jamne mellomrom gjennom heile revyen, og har artige skråblikk på alt frå fylkessamanslåing til hardbruksbustadar.

– Dessa hardbrukshusi kan ikkje stande nokon stadar på grunn av arkitekturen og det psykedeliske klientellet. Så då kan eg ikkje skjøne anna enn at dei må setje hjul på dei og så flyta dei rundt i kommunen.

Har fallrettar: Gamlingen har fått «vassdraget» sitt regulert, men han har ikkje gjeve frå seg fallrettane. Med eit kraftverk og mykje øl håpar han å få ljos i leselampa.

Sparkar høgt

Sparka som rammar høgt er gode. Lensmannskontoret får køyrd seg for rånehandteringa si, der vanlege bilistar får bot på over 7000 kroner for å ikkje overhalde vikeplikta, medan rånarane kan dunke på som dei vil.

Ordføraren nærast slikkar seg om munnen av sjølvtilfredsheit over valresultatet, og takkar alle som har tabba seg ut slik at Sp fekk stemmer. Medan stemninga blant dei mannlege partimedlemma på gruppemøtet ho prøver å halde truleg hadde vore heimekoseleg for ein tidlegare Ap-kronprins.

Feil fokus: Det er slett ikkje ordføraren som er i fokus på partigruppemøtet i Seljord Sp.

Rådmannen spelar inn reklamefilmar i beste influensar-stil, og nærmar seg opptak nummer 1000 av ei og same scene (der ho treng fire nye kommunalsjefar). Medan det på kommunehuset er umogleg å få tak i nokon med leiaransvar – dei er på blåbærtur, har sagt opp, avspaserer, bur på Gvarv og pendlar til Trondheim, eller har følgd kjærleiken til Bergen.

Frustrert: Denne innbyggjaren kjem med lua i handa og vil seie frå om trefelling og berbuskplanting og anna viktig. Tre gonger er han innom skranken på kommunehuset i løpet av revyen, men det finst ikkje nokon ansvarleg leiar å få i tale.

Me får også ei treffande oppsummering av makteliten i Seljord, servert av to Karius-og-Baktus-liknande karakterar som pimpar handsprit og moglegeins er medlem i Seljord Songlag.

– Ja, då kom både lensmann og prest og Morten Olav Dyrud, seier den eine.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Og eg synest eg såg Omtveiten au, svarar den andre.

– Og han hadde både to og tre passive styremedlem i baksetet.

Mimring: Desse to fylte koppane med handsprit medan dei mimra om dei gode, gamle koronadagar.

Full pakke

Det manglar ikkje på gode poeng frå tekstforfattarane, om legesamarbeid og eldrebølge, beredskapshandling og ein overivrig lesarinnleggskribent. Men det er likevel innpakninga på scenen som gjer dette til ein verkeleg god revy. Måten skodespelarane tek plass på, tek seg tid til dei gode andletsuttrykka, og ventar akkurat passe lenge før dei leverer neste replikk. Måten dei byr ublygt på vrikking, nakne magar og dragkostyme, og korleis dei brått kan endre den leikne modusen og klimpre borti alvorsstrengen.

Musikken var også eineståande bra. For utanom den øyredøyvande «Bøgda»-songen, som dundra over anlegget kvar gong rånaren kom på scenen på den elektriske barnetraktoren sin, så kom all musikk til både innslag og sceneskifte frå pianoet til Øyvind Bangor. Til og med «alle single damer» (seljordsversjonen av «single ladies»).

«Alle single damer»: Desse tre sexbombene dansa med stor innleving til seljordversjonen av Beyonce-songen «single ladies»..

Nokre sketsjar kunne sikkert vore korta litt inn. Nokre låge spark traff kanskje litt hardt på einskilde som ikkje er i noko leiarstilling.

Men heilskapen, den var rett og slett proff, og særs underhaldande.